Samboerkontrakt
Norge har ingen alminnelig samboerlov — i motsetning til Sverige. Samboerforhold reguleres derfor i hovedsak av alminnelig formuesrett og avtalefrihet etter Avtaleloven (1918). Husstandsfellesskapsloven (1991) regulerer felles bolig og innbo ved samlivsbrudd og dødsfall. Arveloven (2019) § 28 gir samboer med felles barn arverett tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G). En samboerkontrakt sikrer forutsigbarhet i Norge.
Samboerne er kjent med at det i Norge ikke finnes en alminnelig samboerlov, og at eiendomsforhold mellom samboere derfor som hovedregel beror på avtaleforhold og alminnelig formuesrett — herunder hvem som har skaffet og betalt for eiendommen. Samboerne ønsker gjennom Avtalen å skape forutsigbarhet om økonomiske spørsmål både under samboerskapet og ved et eventuelt opphør.
Samboer 1 (Erik Nordby) har medbragt:
Bil (Volvo XC60, registreringsnummer DA 12345) — verdi ca. 350 000 NOK
Sparekonto i DNB — ca. 200 000 NOK
Innbo og personlig eiendom
Samboer 2 (Sofie Bjørnstad) har medbragt:
Andel i borettslag på tidligere adresse (under salg) — antatt verdi 1 800 000 NOK
Aksjefond hos Nordnet — ca. 150 000 NOK
Innbo og personlig eiendom
Eiendom som er medbragt forblir hver Samboers særeie og inngår ikke i felles oppgjør ved samlivsbrudd, så fremt ikke annet er uttrykkelig avtalt i Avtalen eller i tillegg.
(a) Inntektsproporsjonal fordeling — felles utgifter fordeles i samme forhold som Samboernes brutto årsinntekt, slik at den med høyere inntekt bærer en større del.
Felles utgifter (bolig, strøm, mat, internett) fordeles forholdsmessig etter brutto årsinntekt. Hver samboer bærer egne personlige utgifter til klær, fritidsaktiviteter, abonnementer og ferier dersom annet ikke avtales særskilt.
Vedlikehold og reparasjoner av felles bolig og innbo deles etter samme prinsipp som de øvrige felles utgifter. Større investeringer eller ombygninger krever begge Samboernes samtykke.
(a) Felles innbo deles — felles bolig og innbo som er anskaffet til felles bruk under samboforholdet, og som begge har bidratt til, deles likt mellom Samboerne ved oppløsning. Hver Samboer beholder for øvrig egen eiendom og gjeld.
(b) Felles bolig — Husstandsfellesskapsloven (1991-07-04 nr. 45) § 3 gir den ene Samboeren rett til å overta bolig og innbo på rimelige vilkår når særlige grunner tilsier det. Samboerne erklærer å være kjent med dette.
(c) Bohag — felles innbo skal deles slik at begge Samboere får en rimelig andel sett ut fra økonomiske bidrag og bruksbehov.
(d) Frist — krav om oppgjør i medhold av Avtalen og Husstandsfellesskapsloven må fremsettes innen rimelig tid etter samlivsbruddet.
(e) Mekling — Samboerne skal i første omgang søke å løse uenigheter gjennom forhandling. Subsidiært kan tvist forelegges familievernkontoret eller alminnelige domstoler.
Felles bolig eies som sameie. Ved oppløsning av samboforholdet har hver av Samboerne rett til å kreve sameiet oppløst etter Sameieloven (1965-06-18 nr. 6) § 14. Dersom én Samboer ønsker å overta boligen alene, kan dette skje ved at vedkommende kjøper ut den andre på markedsverdi etter takst — eventuelt fastsatt av takstmann valgt av begge.
| Felles bolig | Karl Johans gate 25, 0159 Oslo |
| Eierskap | Sameie (felles eierskap) |
| Estimert verdi | 5 500 000 NOK |
| Eierandeler | 50/50 |
| Kjøretøy | Volvo XC60 — eies av Erik (medbragt). Felles sykler og elsparkesykler — fellesinnkjøp deles 50/50 ved separasjon. |
Innbetalinger til felleskontoen anses som bidrag til felles husholdning og gir ikke i seg selv eierandel til den andre Samboerens særeie. Saldo på felleskontoen ved samlivsbrudd deles likt mellom Samboerne, så fremt ikke skjevdeling kan dokumenteres med bilag og kvitteringer.
Dersom én samboer i lengre perioder reduserer yrkesinntekt for å ta hovedansvar for hjem og barn, skal det ved samlivsbrudd ytes vederlag som tilsvarer minimum 50 % av oppspart formue hos den andre samboeren i samme periode, oppad begrenset til 500 000 NOK.
Vederlagskravet er forankret i alminnelige formuesrettslige prinsipper og rettspraksis, og er en avtalebasert utvidelse av rettstilstanden som ellers gjelder mellom samboere uten samboerlov. Bevisbyrden for vesentlig bidrag påhviler den Samboeren som krever vederlag.
Magnus Nordby Bjørnstad — født 12. mai 2024
For samboerbarn gjelder Barneloven (1981, bl.) — herunder § 35 om felles foreldreansvar mellom samboere som bor sammen ved barnets fødsel, § 36 om hvor barnet skal bo fast, og § 43 om samværsrett. Samboerne erklærer felles foreldreansvar.
Arrangement:
Felles foreldreansvar etter bl. § 35. Ved eventuelt samlivsbrudd skal partene først søke mekling ved familievernkontoret. Utgangspunktet er delt fast bosted (50/50) eller den ordningen som best ivaretar barnets beste, jf. bl. § 48.
Samboerne erklærer at samboerbarn med felles foreldreansvar har arverett etter begge foreldre etter Arveloven (2019) kap. 2.
(a) Arverett — Etter Arveloven (2019) § 28 har samboer med felles barn rett til arv tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4 G) før eventuelt testament. Samboer uten felles barn har ingen lovbestemt arverett, men kan tilgodeses gjennom testament — jf. Arveloven § 29.
(b) Testament anbefales — For å sikre den gjenlevende Samboerens økonomiske stilling anbefales det at Samboerne oppretter gjensidig testament hos notarius publicus eller ved bruk av to vitner over 18 år, jf. Arveloven §§ 41-46.
(c) Samboerne har eller vil opprette gjensidig testament for å sikre den gjenlevendes rettsstilling utover det lovbestemte minimum.
(d) Livsforsikring og pensjon — Samboerne har avtalt følgende ordning: Begge samboere har registrert hverandre som primærbegunstiget i livsforsikringer (DNB Liv) og fripoliseordninger. Eventuelle fellesbarn er sekundærbegunstiget.
(e) Pliktdelsarv — Samboerne er kjent med at testament ikke kan overstyre arverett som tilkommer fellesbarn (pliktdelsarv etter al. § 50 — minst 2/3 av arvelaters formue, oppad begrenset til 15 G per barn).
Hver samboer er ansvarlig for egen gjeld. Felles boliglån i DNB (3 200 000 NOK) er solidarisk hefte, men nedbetales likt fra felleskonto. Ved separasjon skal lånet refinansieres på den parten som overtar boligen.
Avtalen påvirker forholdet mellom Samboerne, men ikke kreditorers rett overfor den enkelte Samboer. En Samboer som er solidarisk medskyldner har regress mot den andre Samboeren etter de prinsipper som følger av Avtalen og alminnelig kausjonsrett.
Endringer eller tillegg til Avtalen krever skriftlig form og begge Samboernes underskrift for å være gyldige. Dersom en bestemmelse i Avtalen blir kjent ugyldig eller settes til side etter Avtaleloven (1918) § 36, berører det ikke gyldigheten av de øvrige bestemmelser. Samboerne skal i så fall samvittighetsfullt erstatte den ugyldige bestemmelsen med en gyldig bestemmelse som så langt mulig oppfyller den opprinnelige intensjonen.
Samboerne bekrefter at de har lest og forstått hele Avtalen, og at de har hatt anledning til å innhente uavhengig juridisk rådgivning. Personopplysninger i Avtalen behandles i samsvar med Personopplysningsloven (2018) og GDPR (EU 2016/679) utelukkende for å dokumentere samboforholdet. Norsk rett anvendes på Avtalen, og tvist avgjøres av alminnelige domstoler med Samboernes felles bopelsting som verneting.
Hva er en samboerkontrakt?
En samboerkontrakt er en frivillig skriftlig avtale mellom to personer som lever sammen uten å være gift. Avtalen regulerer eierforhold til bolig, innbo, biler og andre eiendeler; deling av kostnader og inntekter; og hvordan formuen skal fordeles ved samlivsbrudd eller dødsfall. I Norge er samboerkontrakt særlig viktig fordi landet i motsetning til Sverige ikke har en alminnelig samboerlov — uten skriftlig avtale gjelder kun alminnelig formuesrett, og den ene parten kan ende opp uten rettigheter til felles eiendeler ved brudd.
Det rettslige grunnlaget er primært Avtaleloven (lov 31. mai 1918 nr. 4) og prinsippet om avtalefrihet. Husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45) regulerer felles bolig og innbo ved samlivsbrudd og dødsfall — § 3 gir den ene samboeren rett til å overta felles bolig (med samtykke eller domsavgjørelse) ved samlivsbrudd. Arveloven (2019, al.) § 28 gir samboer med felles barn arverett tilsvarende fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G) — i 2026 ca. 480 000 NOK. Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt arverett til hverandre.
Avtaleloven § 36 gir norske domstoler myndighet til å sensurere åpenbart urimelige avtalevilkår. Barneloven (lov 8. april 1981 nr. 7) regulerer foreldreansvar, fast bosted og samvær for samboerbarn på samme måte som for ektefellebarn. En samboerkontrakt er ikke et formkrav for samboerforholdets gyldighet, men er det kraftigste verktøyet for å sikre rettslig klarhet — særlig om eierskap til bolig, fordeling av inntekter og kostnader, og hvilken forelder som har fast bosted ved samlivsbrudd.
Hva inneholder malen?
Vår samboerkontrakt dekker alle viktige elementer for samboere i Norge — eierforhold, økonomi, samboerbarn og brudd.
Samboernes opplysninger
Begge samboeres fulle navn, fødselsnummer (11 siffer), adresse og samboerstart i Norge.
Eierforhold til bolig
Hvem som eier boligen, eierandel i prosent, eventuell tinglysing hos Kartverket og lån.
Innbo og løsøre
Hvordan innbo, biler og verdier eies — sameie, separat eierskap eller spesifisert fordeling.
Felles utgifter
Fordeling av husleie eller boliglånskostnader, strøm, mat, forsikring — i prosent eller faste beløp i NOK.
Inntekter og lønnsfordeling
Hvordan partenes inntekter forholder seg — felleseie eller separat økonomi i samboerforholdet.
Samboerbarn
Foreldreansvar, fast bosted og samværsrett ved eventuelt samlivsbrudd — etter Barneloven §§ 30, 36, 43.
Bruksrett til bolig ved brudd
Klausul om hvem som overtar boligen etter Husstandsfellesskapsloven (1991) § 3.
Arverett
Bekreftelse om at samboer med felles barn har arverett etter Arveloven § 28 (4G), eller henvisning til testament for andre disposisjoner.
Mekling og tvisteløsning
Forplikt til familievernkontoret ved brudd og verneting på samboernes felles bopel i Norge.
Endring og opphør
Hvordan kontrakten kan endres skriftlig, og hva som skjer ved samlivsbrudd eller død.
Hvordan oppretter du en samboerkontrakt?
Følg disse stegene for en juridisk solid og praktisk samboerkontrakt etter norsk rett.
- 1
Identifiser partene
Fyll inn begge samboeres fulle navn, fødselsnummer (11 siffer) og adresser. Angi samboerstart og om dere har felles barn — viktig for arverettslig vurdering i Norge.
- 2
Avklar eierforhold til bolig
Vær konkret om hvem som eier boligen. Tinglyst eierskap hos Kartverket er det avgjørende — uavhengig av hvem som har lånet. Spesifiser eierandel i prosent dersom begge eier sammen.
- 3
Avtal kostnadsfordeling
Sett opp hvordan felles kostnader (husleie/boliglån, strøm, mat, forsikring) skal deles — likt, i prosent etter inntekt, eller etter spesifikk fordeling. Klar regulering forhindrer tvister.
- 4
Regulér samboerbarn (om aktuelt)
For barn — angi foreldreansvar (Barneloven § 30), fast bosted (§ 36) og eventuelt samværsavtale ved fremtidig brudd. Mekling ved familievernkontoret er obligatorisk steg ved tvist i Norge.
- 5
Signer og oppdater
Begge samboere signerer to originaleksemplarer med dato og sted i Norge. Oppdater kontrakten ved livsendringer (felles barn, kjøp av bolig, vesentlig økonomisk endring).
Juridiske vurderinger
Norge har ingen alminnelig samboerlov — kontraktsforhold er derfor særlig viktig for å sikre rettslig klarhet.
Denne malen er kun til informasjonsformål og erstatter ikke juridisk rådgivning. Ved store økonomiske forhold, eierskap til bolig, samboerbarn eller komplekse familieforhold anbefales konsultasjon med advokat eller familievernkontoret i Norge.
Tilpasset norsk samboerrett
Ingen samboerlov i Norge
I motsetning til Sverige har Norge ingen alminnelig samboerlov som regulerer formuesfordelingen mellom samboere. Hver part beholder sin egen formue, og det som er anskaffet i fellesskap deles etter eierandel. Husstandsfellesskapsloven (1991) gir noe vern for felles bolig og innbo ved brudd, og Arveloven § 28 gir samboer med felles barn arverett. Utenom dette er det avtalefriheten som råder — derfor er en skriftlig samboerkontrakt avgjørende.
Husstandsfellesskapsloven og bolig
Husstandsfellesskapsloven (1991-07-04 nr. 45) § 3 gir samboeren rett til å overta felles bolig ved samlivsbrudd dersom hen har størst behov, normalt på grunn av barn. Den andre parten må kompenseres med markedsverdi eller eierandel i NOK. Loven gjelder for samboere som har bodd sammen i minst to år, eller har felles barn. Også ved dødsfall kan etterlevende samboer overta felles bolig på vilkår fastsatt i loven.
Arverett og testament (al. § 28)
Arveloven (2019) § 28 gir samboer med felles barn arverett etter avdøde — fire ganger folketrygdens grunnbeløp (4G), i 2026 ca. 480 000 NOK. Samboere uten felles barn har ingen lovbestemt arverett til hverandre. For å sikre samboeren bedre stilling enn lovbestemt anbefales testament etter al. § 6 (skriftlig, to vitner). Testament kan også sikre uskifte for samboer med felles barn etter al. §§ 32-39.
Samboerbarn og Barneloven
Barneloven (lov 8. april 1981 nr. 7) regulerer foreldreansvar, fast bosted og samværsrett for samboerbarn — på lik linje med ektefellebarn. § 30 om foreldreansvar (samboere har felles foreldreansvar når de er gift eller bor sammen ved fødselen), § 36 om fast bosted, § 43 om samværsrett. Mekling ved familievernkontoret etter § 51 er obligatorisk ved tvist før eventuell rettssak i Norge.
Ofte stilte spørsmål
Lag samboerkontrakten din nå
Sikre forutsigbarhet i samboerforholdet i Norge. Fyll inn opplysningene, forhåndsvis dokumentet og last det ned som PDF — klar til signering og oppbevaring.
Free · Instant PDF · No account required