Forliksavtale
En forliksavtale er en utenrettslig avtale hvor partene gjør endelig opp en tvist uten domstolsbehandling. I Norge bygger forliksavtaler på avtalefriheten i Avtaleloven (1918) og kan etter Tvisteloven (2005) § 6-13 ha samme rettsvirkning som dom. Vår mal dekker også sensur av urimelige vilkår etter avtl. § 36, foreldelsesavbrudd etter Foreldelsesloven § 14 og tvangsgrunnlag etter tvfbl. § 4-1.
Faktisk grunnlag:
Faktura nr. 2026-0312 datert 15. mars 2026 med forfall 14. april 2026 dekker konsulenttjenester levert i mars 2026. Hovedstol 47.500 NOK pluss påløpte forsinkelsesrenter fra forfall. Part B har bestridt deler av kravet og hevdet at noen av timene var fakturert dobbelt. Etter forhandlinger har Partene blitt enige om et minnelig oppgjør for å unngå rettssak.
Partene er enige om at de gjennom forhandlinger har funnet det hensiktsmessig å avslutte uenigheten ved minnelig oppgjør, uten at noen av Partene erkjenner ansvar utover det som uttrykkelig følger av Avtalen.
Betalingsmåte: Bankoverføring
Betalingsfrist: 15. juli 2026
Kontonummer: 1234.56.78901
Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrente etter Forsinkelsesrenteloven (1976) § 3 fra forfallsdato til betaling skjer.
Partene fraskriver seg uttrykkelig retten til å fremme nye krav om dette saksforholdet, herunder krav om foreldelse, ny erstatning, eller annen kompensasjon, jf. alminnelige avtalerettslige prinsipper og Tvisteloven § 6-13 om forlikets rettskraft.
Akselerasjon ved mislighold: Dersom Skyldneren misligholder ett (1) avdrag og ikke betaler forfalt avdrag innen fjorten (14) dager etter skriftlig påminnelse, forfaller hele det resterende Forliksbeløpet umiddelbart til betaling, uten ytterligere varsel. Mottakeren kan da begjære utlegg eller annen tvangsfullbyrdelse for det fulle restbeløpet, jf. § 8 nedenfor.
For å sikre at Avtalen er rettskraftig som tvangsgrunnlag, kan Partene velge å la Avtalen stadfestes ved Forliksrådet, jf. Tvisteloven § 6-13, eller å la Avtalen tinglyses dersom den omfatter rettigheter i fast eiendom.
Unntak gjelder for: (a) opplysninger til Partenes egne advokater, regnskapsførere og revisorer som er underlagt egen taushetsplikt; (b) opplysninger som må gis til offentlige myndigheter etter lov; (c) opplysninger til nærmeste familie. Brudd på taushetsplikten kan medføre erstatningsansvar etter Skadeerstatningsloven (1969) kap. 1.
Reguleringen i denne paragrafen omfatter alle utgifter som er pådratt før Avtalens inngåelse i forbindelse med tvisten, herunder forliksrådsbehandling, tingrettsbehandling, voldgift eller utenrettslige forhandlinger.
(a) Akselerasjon — hele det resterende Forliksbeløpet forfaller umiddelbart til betaling.
(b) Forsinkelsesrenter etter Forsinkelsesrenteloven (1976) § 3, fra forfallsdato til betaling skjer.
(c) Erstatning for inndrivelseskostnader etter Inkassoloven (1988) § 17 og Inkassoforskriften.
(d) Tvangsfullbyrdelse direkte basert på Avtalen som tvangsgrunnlag, jf. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1.
(e) Bortfall av saldokvittering — ved vesentlig mislighold kan Mottakeren ved skriftlig erklæring innen rimelig tid heve Avtalen, hvorved gjenopptaking av det opprinnelige kravet blir mulig, jf. avtl. § 36 og alminnelige obligasjonsrettslige prinsipper.
Reglene om obligatorisk forliksrådsbehandling i tvl. § 6-2 kommer ikke til anvendelse fordi tvisten har sitt grunnlag i Avtalen som allerede er et forlik, jf. tvl. § 6-2 annet ledd.
Skulle enkelt vilkår i Avtalen være ugyldig eller ikke kunne gjennomføres, skal de øvrige vilkårene fortsatt være gyldige og bindende. Partene skal i slikt tilfelle erstatte det ugyldige vilkåret med et gyldig vilkår som så nær som mulig oppfyller det opprinnelige økonomiske og rettslige formålet.
Avtalen er utarbeidet i to (2) likelydende eksemplarer, ett til hver av Partene.
Hva er en forliksavtale?
En forliksavtale (utenrettslig forlik / settlement agreement) er en skriftlig avtale hvor to eller flere parter gjør endelig opp en tvist uten å gå til domstolene. Avtalen inneholder normalt en beskrivelse av tvisten, partenes innrømmelser, betalingsforpliktelser og en gjensidig avkall fra videre krav (slutterklæring). I Norge benyttes forliksavtaler bredt i kommersielle tvister, arbeidskonflikter, familietvister og småkrav — som et raskere og rimeligere alternativ til forliksrådet og tingretten.
Det rettslige grunnlaget i Norge er primært Avtaleloven (lov 31. mai 1918 nr. 4) og prinsippet om avtalefrihet. Forliksavtaler kan også reguleres av Tvisteloven (lov 17. juni 2005 nr. 90) — § 6-13 fastsetter at et rettsforlik har samme rettsvirkning som rettskraftig dom og kan tvangsfullbyrdes. Et utenrettslig forlik har ikke automatisk denne virkningen, men kan etter Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) § 4-1 utgjøre tvangsgrunnlag dersom forliket inneholder en klar betalingsforpliktelse og er signert.
En forliksavtale gir partene tre store fordeler i Norge: økonomisk forutsigbarhet (slutterklæring forhindrer videre krav), tidsbesparelse (sak går ikke til forliksrådet eller tingretten), og konfidensialitet (forliket kan inkludere taushetsplikt). For at avtalen skal være gyldig må partene ha rettshandelevne, avtalen ikke stride mot ufravikelige rettsregler, og innholdet ikke være urimelig i strid med avtl. § 36. Forliksavtalen avbryter også foreldelse etter Foreldelsesloven (1979) § 14.
Hva inneholder malen?
Vår forliksavtale dekker alle elementer som kreves for å gjøre opp en tvist mellom partene endelig etter norsk rett.
Partenes opplysninger
Begge parters fulle navn, fødselsnummer eller organisasjonsnummer (org.nr 9 siffer), adresse i Norge.
Bakgrunn og tvistegjenstand
Konkret beskrivelse av den underliggende tvisten — kontraktsbrudd, mangelfullt arbeid, ubetalt faktura, m.v.
Forlikssum i NOK
Beløp som skal betales fra den ene parten til den andre, i NOK, eventuelt med fordeling av kostnader.
Betalingsfrist og kontonummer
Konkret forfallsdato (DD.MM.YYYY), norsk bankkontonummer (11 siffer) og eventuell delbetaling.
Slutterklæring (full and final)
Klausul om at forliket gjør endelig opp ALLE krav mellom partene knyttet til tvisten.
Konfidensialitet
Eventuell klausul om taushetsplikt om forlikets innhold og om tvistens bakgrunn.
Tvangsgrunnlag
Erklæring om at avtalen utgjør tvangsgrunnlag etter tvfbl. § 4-1 ved mislighold.
Foreldelsesavbrudd
Bekreftelse på at avtalen erkjenner gjelden og avbryter foreldelse etter foreldelsesloven § 14.
Tilbakekallsforbud
Klausul om at forliket er endelig og bindende og ikke kan trekkes tilbake unntatt ved enighet eller svik etter avtl. § 33.
Lovvalg og verneting
Norsk rett og norsk forliksrådet eller tingretten på den ene partens forretningssted som verneting i Norge.
Hvordan utarbeider du en forliksavtale?
Følg disse stegene for å oppnå et endelig og bindende forlik etter norsk rett.
- 1
Identifiser partene og tvisten
Fyll inn begge parters fulle navn, organisasjonsnummer eller fødselsnummer, adresse, og beskriv tvisten konkret.
- 2
Bli enige om forliksbeløpet
Forhandle frem et beløp i NOK begge parter kan akseptere. Vurder også fordeling av advokatkostnader og eventuelle kostnader til forliksrådet i Norge.
- 3
Inkluder slutterklæring
Sørg for at avtalen inneholder en klar slutterklæring (full and final settlement) for å forhindre at parten senere fremmer flere krav.
- 4
Fastsett betalings- og prosessuelle vilkår
Konkret betalingsfrist, bankkontonummer, eventuell konfidensialitet, lovvalg (norsk rett) og verneting.
- 5
Signer to originaler
Begge parter signerer to originaleksemplarer med dato og sted i Norge. Hver part beholder ett originaleksemplar.
Juridiske vurderinger
En forliksavtale i Norge er bindende mellom partene og kan utgjøre tvangsgrunnlag, men er underlagt norske avtalerettslige prinsipper.
Denne malen er kun til informasjonsformål og erstatter ikke juridisk rådgivning. Ved kompliserte tvister, store beløp eller særlige rettsforhold (arbeidsrett, familierett) bør du kontakte en kvalifisert advokat i Norge.
Tilpasset norsk avtalerett
Avtalefrihet og bindende virkning
Avtaleloven (1918) bygger på prinsippet om avtalefrihet — partene står fritt til å avtale forlikets innhold så lenge det ikke strider mot ufravikelige rettsregler eller god skikk. Et signert forlik er bindende fra signeringsdato. En part kan ikke ensidig trekke seg fra forliket — kun ved gjensidig enighet, ugyldighet (avtl. §§ 30-36) eller vesentlig mislighold.
Sensur etter avtl. § 36
Avtaleloven § 36 gir norske domstoler myndighet til å sensurere eller endre avtalevilkår som er urimelige eller i strid med god forretningsskikk. Sensurmuligheten reduseres betydelig når begge parter har hatt advokat i forhandlingene. For forlik mellom forbruker og næringsdrivende er terskelen lavere.
Tvangsgrunnlag etter tvfbl. § 4-1
Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) § 4-1 fastsetter at en signert avtale med klar betalingsforpliktelse er tvangsgrunnlag dersom skyldneren har fått 14 dagers varsel om at det vil bli søkt utlegg. Forliksavtalen bør derfor uttrykkelig inkludere en bestemmelse om tvangsfullbyrdelse uten ytterligere varsel — dette gjør at kreditor kan begjære utlegg hos namsmannen i Norge ved mislighold.
Foreldelsesavbrudd og rettskraft
En forliksavtale inneholder normalt en erkjennelse av gjelden, og avbryter dermed foreldelse etter Foreldelsesloven (1979) § 14 — det løper en ny 10-årsfrist fra erkjennelsen. Et rettsforlik etter Tvisteloven § 6-13 har samme rettskraft som dom, men et utenrettslig forlik må ved mislighold tas til forliksrådet eller tingretten på vanlig måte.
Ofte stilte spørsmål
Lag forliksavtalen din nå
Avslutt tvisten på en effektiv og kostnadsbesparende måte. Fyll inn opplysningene, forhåndsvis avtalen og last den ned som PDF tilpasset norsk rett.
Free · Instant PDF · No account required